Filosofi
DEN GRESKE ANTIKKEN - FRA MYTOS TIL LOGOS
- europeiske filosofiens begynnelse omtrent 700 f.vt
- ville finne fornuftige begrunnelser
- forsøkte å forstå verden med fornuft
- på 400-tallet f.vt ble de greske fil. opptatt av menneske, politikk og samf.liv
MIDDELALDEREN - RELIGION OG FILOSOFI
- da kristendommen gjorde seg gjeldende i rommeriket
- hvordan forholde seg til gresk filosofi?
- Noen avvisende
- i det kristne europa ble filosofi og religion ført sammen
NYERE TID - FILOSOFIE VED SIDEN AV ANDRE FAG
- 1500-tallet presenterte Nicolaus Copernicus teorien om at solen, ikke jorden er det faste punktet som planetene beveger seg i bane rundt
- blir kalt for den kopernikanske vendingen i europeisk tenkning
- naturvitenskap vokste frem med vekt på å bygge viten på erfaring og eksperimenter
- filosofer mer opptatt av menneskets forutsetninger for å forstå verden
- mennesket kom i sentrum
- jeg tenker, altså er jeg til
- Immanuel Kant (1724-1804) -> tid og rom, hvordan verden egentlig er osv
- 1800-tallet -> dansk filosof søren kierkegaard -> I spørsmålet om livets eksistensielle spørsmål er det viljen og lidenskapen som det står om
- filosofi isolert fra andre vitenskapsfag
/NOEN EUROPEISKE FILOSOFER FRA ANTIKKEN OG NYERE TID/
SOKRATES - SAMTALENS BETYDNING
- den filosofiske samtalen
- målet: fre samtals med partnern fram til selvinnsikt
- stilte spørsmål ved det som ble sagt, la vekt på at utsagnene skulle henge sammen
- på utikk etter inkonsekvenser og selvmotsigelser
- filosofien som jordmorkunst -> filosofien som en forløsende akitvitet
- troen på at nøkkelen til frigjøring ligger i mennesket selv
- selvinnsikten som ALLEREDE er der, skal bli forløst av samtalen
- kjenn deg selv, kom i kontakt med sin egen sjel
- rett innsikt førte til rett handling (sokrates)
- veien til lykke, livets egentlige mål
- tanken m at i samspill med andre blir vi dannet som mennesker og utvikler vår menneskelighet.
- filosofie først og fremst en måte å leve på
PLATON - Å BLI FRI FRA ILLUSJONER
- 427-347
- HUlelignelsen
- Den sanne virkeligheten er ikke den samme vi opplever gjennom sansene
- Filosofi handler om frigjøring
- det eksisterer en egen virkelighet av ideer - en ideverden, som de synlige formene er etterligninger av
- alle mennesker har en lengsel etter ideverden.
- dualistisk menneskesyn, sjel og kropp er skilt fra hverandre
ARISTOTELES - ALT ER PÅ VEI TIL Å BLI TIL
- 384-322
- I möte med alle ting stilte han sprøsmålet om hvorfor det overhodet kan eksistere
- svaret er at ting blir til ved at noe har forandret seg
- men hva er årsaken til forandring?
- fire årsaker
1. stofflig årsak
2. formale årsak
3. bevirkende årsak
4. formålsårsaken
- Alle ting består av form og stoff -> hvordan fordring er mulig
- Muligheten ligger i forandringen i stoffet
- Muigheten virkeliggjøres i formen.
- Formen har størst betydning for at tingen er blitt det den er blitt
- Legger vekt på erfaring
- Naturen opptok Aristoteles
- Det som kjennetegner alt som lever, er at det har sjel
- sjel er uttrykk for selve livsevnen og omfatter derfor også planteriket
- alt som lever, beveger seg mot å virkeliggjøre mulighetene det har i seg.
- Allerede i frø på et tre ligger muligheter
- frøets formål er å virkeliggjøre muligheten
- FORMÅL er nøkkelbegrep for Aristoteles
- lykke handler om å realisere sine egne muligheter
Immanuel Kant
- (1724-1804)
- Levde i opplysningstiden som la vekt på menneskets frihet og fornuft
- Også kjennetegn ved Kants filosofi (setter det myndige mennesket i sentrum)
- Hans filosofiske oppvåkning skjedde i møte med David Hume
- DH stilte spørsmål til grunnleggende sider ved alt tenkning
- DH, Årsaksbegrepet: Antagelser som bygger på vaner
- Optimistisk om viten mennesket kunne nå fram til
- MENNESKETS sikre viten om hva verden handler om
- Brillene: alt vi ser, er avhengig av eget ståsted
- Menneskelig erfaring har noen forutsetninger som alle deler
- Enhver hendelse har en årsak
- Transcendental kunnskap, overskridende kunnskap fordi den går forut for erfaring
- Menneske er selv aktivt når det erfarer verden
- I konkrete situasjoner sanser vi og gjør oss opp en mening om sanseinntrykkene (felle dommer)
- Grensen for viten er knyttet til tingene i seg selv
- Kritikk: klargjøre grensene for hva vi kan vite noe sikkert om
- Autonome mennesket, mennesket er sin egen lovgiver
- Moralloven kommer fra vår egen fornuft = det kategoriske imperativ
- 1. du skal handle slik at du kan ville at grunnlaget for handlingen din kan gjøres til en regel for alle mennesker (universalformuleringen)
- Enkeltmennesket utvikler ikke sin egen privat moral
- 2. Humanitetsformuleringen -> Du skal aldri behandle mennesker, verken deg selv eller andre, bare som et middel, men alltid også som et mål i seg selv
- Setter grenser for hva du kan gjøre med et menneske (arbeidslivet, etikk osv.)
Filosofiske temaer
Det skjønne, frihet og vennskap
Det skjønne
- Platon forbinder dette med en overjordisk virkelighet som består av en rekke ideer
- Alt som finne hos oss, er bare ufullkomne etterligninger av ideene
- Skjønnhet = det som er fullkomment
- Det som er skjønt, er sant -> fullt virkelig og godt
- P. skeptisk til kunst -> holdt mennesket fast i løgn og illusjoner i stedet for å føre dem nærmere idéverdenen
- Sammenhengen mellom det sanne, det gode og det skjønne er ikke selvsagt
- 1700- og 1800-tallet ble litt., bildekunst, musikk og arkitektur skilt ut som egne kunstformer
- Det skjønne ble et problematisk spørsmål, kunstnere brøt opp med trad. Former
- Man kan ikke bevise hva som er skjønt
Frihet
- Frihet er fravær av tvang, frihet er frivillig
- Være i stand til å velge mellom handlingsalternativer vi har kontroll over
- Uten frihet er vi ikke moralsk ansvarlige
- Mennesket har en frihetsbevissthet
- Har begrensninger
- Determinisme (en oppfatning) -> handlingene våre er forutbestemte
- Naturvitenskap har gitt impulser til determ. Tenkning
- Hvis alle hendelser har sine årsaker, og alle hendelser av samme type har like årsaker, vil det i prinsippet være mulig å forutsi hendelser i framtiden.
- Kritikk: determ. Gjør mennesket til en ting
- Vi vet ikke på forhånd hvem vi selv vil bli det samfunnet som skal etableres, uvitenhetens slør
Vennskap
- lyst og nytte er viktige sider ved et vennskap (Aristoteles)
- handler om å få hjelp til å bli et bedre menneske
- Vennskapet -> nødvendig ramme for å utvikle seg som menneske
- Bygger på tillit, gir nærhet og er holdt opp av gjensidig sympati
- Vennskap – frivillig forhold
Kinesisk og indisk filosofi
- Ikke et klart skille mellom religion og filosofi
- Mystikere og vismenn har brukt meditasjon som en vei til innsikt
- Siddharta Gautama
- Involverer mange ulike tankesystemer som ikke nødv. Utelukker, men påvirker hverandre
- Taoisme, konfutsianisme og buddhisme veldig viktig
Konfutse
- Kinesisk filosof (551-479 f.vt)
- Hvordan mennesker kunne leve harmonisk sammen
- Samtaler (Boken knyttet til ham)
- Hvis mennesker vil hverandre vel, vi det gagne samfunnet
- Gjensidighetsprinsippet
- Ikke gjør mot andre, det du ikke ville like at de gjorde mot deg
- Kinesisk navn på slik velvilje er ren (jen)
- Mennesker lever i forhold til hverandre, livet er avhengig av den holdningen vi møter hverandre med her
- Ren ikke nok i seg selv for å skape et harmonisk samfunn
Laozi
- grunnleggeren av taoismen, hovedretning i kinesisk filosofi og religion
- forgater av den kjente boken Daodejing, som betyr skriftet om veien og karakterstyrken
- Levde på 500 f.vt
- Læren er mer mystisk og fokusert på å søke indre innsikt
- dao er kraften som styrer universet, urkraften som er opphavet til alt
- Dao betyr veien
- Handler om å få kontakt med det naturlige og enkle
- lytte til og være til stedet i det som er
- gjør man ting med tanke på personlig vinning, handler man ikke i samsvar med Dao
- Mennesker som lever i henhold til Dao får kraft, blir stødig og trenger ikke lenger å frykte noe
- Kraften man får kalles De -> karakerstykre
- får man denne kraften, opplever man at det skapes harmoni i alle relasjoner
- Laozi forholder seg til yin og yang
Filosifi - hardt fag..
SvarSlettHahaha, ja :/
Slett