DERFOR BLOGGER JEG IKKE

Filosofi

DEN GRESKE ANTIKKEN - FRA MYTOS TIL LOGOS

- europeiske filosofiens begynnelse omtrent 700 f.vt

- ville finne fornuftige begrunnelser

- forsøkte å forstå verden med fornuft

- på 400-tallet f.vt ble de greske fil. opptatt av menneske, politikk og samf.liv

MIDDELALDEREN - RELIGION OG FILOSOFI

- da kristendommen gjorde seg gjeldende i rommeriket

- hvordan forholde seg til gresk filosofi?

- Noen avvisende

- i det kristne europa ble filosofi og religion ført sammen

NYERE TID - FILOSOFIE VED SIDEN AV ANDRE FAG

- 1500-tallet presenterte Nicolaus Copernicus teorien om at solen, ikke jorden er det faste punktet som planetene beveger seg i bane rundt

- blir kalt for den kopernikanske vendingen i europeisk tenkning

- naturvitenskap vokste frem med vekt på å bygge viten på erfaring og eksperimenter

- filosofer mer opptatt av menneskets forutsetninger for å forstå verden

- mennesket kom i sentrum

- jeg tenker, altså er jeg til

- Immanuel Kant (1724-1804) -> tid og rom, hvordan verden egentlig er osv

- 1800-tallet -> dansk filosof søren kierkegaard -> I spørsmålet om livets eksistensielle spørsmål er det viljen og lidenskapen som det står om

- filosofi isolert fra andre vitenskapsfag

/NOEN EUROPEISKE FILOSOFER FRA ANTIKKEN OG NYERE TID/

SOKRATES - SAMTALENS BETYDNING

- den filosofiske samtalen

- målet: fre samtals med partnern fram til selvinnsikt

- stilte spørsmål ved det som ble sagt, la vekt på at utsagnene skulle henge sammen

- på utikk etter inkonsekvenser og selvmotsigelser

- filosofien som jordmorkunst -> filosofien som en forløsende akitvitet

- troen på at nøkkelen til frigjøring ligger i mennesket selv

- selvinnsikten som ALLEREDE er der, skal bli forløst av samtalen

- kjenn deg selv, kom i kontakt med sin egen sjel

- rett innsikt førte til rett handling (sokrates)

- veien til lykke, livets egentlige mål 

- tanken m at i samspill med andre blir vi dannet som mennesker og utvikler vår menneskelighet.

- filosofie først og fremst en måte å leve på

PLATON - Å BLI FRI FRA ILLUSJONER

- 427-347

- HUlelignelsen

- Den sanne virkeligheten er ikke den samme vi opplever gjennom sansene

- Filosofi handler om frigjøring

- det eksisterer en egen virkelighet av ideer - en ideverden, som de synlige formene er etterligninger av

- alle mennesker har en lengsel etter ideverden.

- dualistisk menneskesyn, sjel og kropp er skilt fra hverandre

ARISTOTELES - ALT ER PÅ VEI TIL Å BLI TIL

- 384-322

- I möte med alle ting stilte han sprøsmålet om hvorfor det overhodet kan eksistere

- svaret er at ting blir til ved at noe har forandret seg

- men hva er årsaken til forandring?

- fire årsaker

1. stofflig årsak

2. formale årsak

3. bevirkende årsak

4. formålsårsaken

- Alle ting består av form og stoff -> hvordan fordring er mulig

- Muligheten ligger i forandringen i stoffet

- Muigheten virkeliggjøres i formen.

- Formen har størst betydning for at tingen er blitt det den er blitt

- Legger vekt på erfaring

- Naturen opptok Aristoteles

- Det som kjennetegner alt som lever, er at det har sjel

- sjel er uttrykk for selve livsevnen og omfatter derfor også planteriket

- alt som lever, beveger seg mot å virkeliggjøre mulighetene det har i seg. 

- Allerede i frø på et tre ligger muligheter

- frøets formål er å virkeliggjøre muligheten

- FORMÅL er nøkkelbegrep for Aristoteles

- lykke handler om å realisere sine egne muligheter

Immanuel Kant

-         (1724-1804)

-         Levde i opplysningstiden som la vekt på menneskets frihet og fornuft

-         Også kjennetegn ved Kants filosofi (setter det myndige mennesket i sentrum)

-         Hans filosofiske oppvåkning skjedde i møte med David Hume

-         DH stilte spørsmål til grunnleggende sider ved alt tenkning

-         DH, Årsaksbegrepet: Antagelser som bygger på vaner

-         Optimistisk om viten mennesket kunne nå fram til

-         MENNESKETS sikre viten om hva verden handler om

-         Brillene: alt vi ser, er avhengig av eget ståsted

-         Menneskelig erfaring har noen forutsetninger som alle deler

-         Enhver hendelse har en årsak

-         Transcendental kunnskap, overskridende kunnskap fordi den går forut for erfaring

-         Menneske er selv aktivt når det erfarer verden

-         I konkrete situasjoner sanser vi og gjør oss opp en mening om sanseinntrykkene (felle dommer)

-         Grensen for viten er knyttet til tingene i seg selv

-         Kritikk: klargjøre grensene for hva vi kan vite noe sikkert om

-         Autonome mennesket, mennesket er sin egen lovgiver

-         Moralloven kommer fra vår egen fornuft = det kategoriske imperativ

-         1. du skal handle slik at du kan ville at grunnlaget for handlingen din kan gjøres til en regel for alle mennesker (universalformuleringen)

-         Enkeltmennesket utvikler ikke sin egen privat moral

-         2. Humanitetsformuleringen -> Du skal aldri behandle mennesker, verken deg selv eller andre, bare som et middel, men alltid også som et mål i seg selv

-         Setter grenser for hva du kan gjøre med et menneske (arbeidslivet, etikk osv.)

Filosofiske temaer

Det skjønne, frihet og vennskap

Det skjønne

-         Platon forbinder dette med en overjordisk virkelighet som består av en rekke ideer

-         Alt som finne hos oss, er bare ufullkomne etterligninger av ideene

-         Skjønnhet = det som er fullkomment

-         Det som er skjønt, er sant -> fullt virkelig og godt

-         P. skeptisk til kunst -> holdt mennesket fast i løgn og illusjoner i stedet for å føre dem nærmere idéverdenen

-         Sammenhengen mellom det sanne, det gode og det skjønne er ikke selvsagt

-         1700- og 1800-tallet ble litt., bildekunst, musikk og arkitektur skilt ut som egne kunstformer

-         Det skjønne ble et problematisk spørsmål, kunstnere brøt opp med trad. Former

-         Man kan ikke bevise hva som er skjønt

Frihet

-         Frihet er fravær av tvang, frihet er frivillig

-         Være i stand til å velge mellom handlingsalternativer vi har kontroll over

-         Uten frihet er vi ikke moralsk ansvarlige

-         Mennesket har en frihetsbevissthet

-         Har begrensninger

-         Determinisme (en oppfatning) -> handlingene våre er forutbestemte

-         Naturvitenskap har gitt impulser til determ. Tenkning

-         Hvis alle hendelser har sine årsaker, og alle hendelser av samme type har like årsaker, vil det i prinsippet være mulig å forutsi hendelser i framtiden.

-         Kritikk: determ. Gjør mennesket til en ting

-         Vi vet ikke på forhånd hvem vi selv vil bli det samfunnet som skal etableres, uvitenhetens slør

Vennskap

-         lyst og nytte er viktige sider ved et vennskap (Aristoteles)

-         handler om å få hjelp til å bli et bedre menneske

-         Vennskapet -> nødvendig ramme for å utvikle seg som menneske

-         Bygger på tillit, gir nærhet og er holdt opp av gjensidig sympati

-         Vennskap – frivillig forhold

Kinesisk og indisk filosofi

-         Ikke et klart skille mellom religion og filosofi

-         Mystikere og vismenn har brukt meditasjon som en vei til innsikt

-         Siddharta Gautama

-         Involverer mange ulike tankesystemer som ikke nødv. Utelukker, men påvirker hverandre

-         Taoisme, konfutsianisme og buddhisme veldig viktig

Konfutse

-         Kinesisk filosof (551-479 f.vt)

-         Hvordan mennesker kunne leve harmonisk sammen

-         Samtaler (Boken knyttet til ham)

-         Hvis mennesker vil hverandre vel, vi det gagne samfunnet

-         Gjensidighetsprinsippet

-         Ikke gjør mot andre, det du ikke ville like at de gjorde mot deg

-         Kinesisk navn på slik velvilje er ren (jen)

-         Mennesker lever i forhold til hverandre, livet er avhengig av den holdningen vi møter hverandre med her

•         Ren ikke nok i seg selv for å skape et harmonisk samfunn

Laozi

• grunnleggeren av taoismen, hovedretning i kinesisk filosofi og religion
• forgater av den kjente boken Daodejing, som betyr skriftet om veien og karakterstyrken
• Levde på 500 f.vt
• Læren er mer mystisk og fokusert på å søke indre innsikt
• dao er kraften som styrer universet, urkraften som er opphavet til alt
• Dao betyr veien
• Handler om å få kontakt med det naturlige og enkle
• lytte til og være til stedet i det som er
• gjør man ting med tanke på personlig vinning, handler man ikke i samsvar med Dao
• Mennesker som lever i henhold til Dao får kraft, blir stødig og trenger ikke lenger å frykte noe
• Kraften man får kalles De -> karakerstykre
• får man denne kraften, opplever man at det skapes harmoni i alle relasjoner
• Laozi forholder seg til yin og yang