I am a cat

Jeg fikk ikke lov å skrive et innlegg om en viss lærer, så da blir det et vanlig gjesteinnlegg med middels kvalitet.

Hei, jeg er Marthe, og siden Yara sliter med å få i gang bloggingen sin, skal jeg hjelpe i dag. Jeg har absolutt ingenting interessant å meddele, så vi kan gå gjennom dagen min fra 6.30 til 10 i dag! For det er gøy.

Aller først stod jeg opp.

Så dro jeg på skolen, ca 2 1/2 time før min første time for dagen.

Jeg prøvde å gjøre engelsk, men gav opp etter et kvarter fordi jeg er dum.

Så leste jeg "I Am a Cat", som er mitt finurlige lille leseprosjekt for tiden.

Han læreren som bedriver capoeira i aulaen snublet i døren til kjøkkenet (rett ved siden av der jeg satt og leste), og i øyekroken kunne jeg se armer og bein som flagret mens han kjempet for å komme inn. 

Jeg prøvde å la være å le.

Da han kom ut igjen, spurte han entusiastisk hva jeg leste. 

Jeg sa: I am a cat.

Så kom min butte lille spansklærer a la i fjor forbi, smilte, og spurte hva jeg leste.

Jeg sa: I am a cat.

Så leste jeg litt til.

Så la jeg merke til at noen stod ved kontordøren til venstre for meg. Jeg så opp, og der stod ingen andre enn nok en lærer med hodet bøyd i en voldsom vinkel for å titte på boken min.

Jeg stirret på ham. Han spurte hva jeg leste.

Jeg sa: I am a cat.

Når en Marti blir tvunget til å gjenta seg selv så mange ganger, kan det kun ende på to måter.

1. Jeg blir så lei av det at den neste som spør hva jeg leser, får tittel, forfatter og et kort resymé stemplet i pannen med tusj på stekepanne.

2. Jeg adopterer det.

Dere kan kanskje selv tenke dere til hva det endte med?

Hihi, love from Marti.